Gårsdagens høring i mediestøtteutvalget var et selsomt teater. Ingen av de som i dag får pressestøtte synes det er noen grunn til å klage på dagens ordning, og dersom noe skal endres får man heller legge litt ekstra på bordet slik at ingen som i dag har støtte mister den. Ole Brum lever i beste velgående i våre mediebedrifter.
Spørsmålet er vel om debatten og medieutvalgets arbeid vil gjøre noe fra eller til. Folk migrerer til nett fortere enn noe de fleste skjønner og annonsekronene havner hos nisjeaktører som ikke en gang er på radaren til dagens medieaktører.
Det er interessant å følge prosjekter med uavhengige gravegrupper som nå begynner å piple fram, etter modell fra USA. En gruppe med ex-DN’er Jens M. Johansson er allerede i gang og den velrenommerte graveren Erlend Frafjord som nylig tok sluttpakke i Stavanger Aftenblad driver med tanker om noe som høres ut som Millenium fra Stieg Larssons bøker.
Personlig mener jeg vi har for mange journalister i Norge. Det vises tydelig i antall journalister som dekker samme pressekonferanser, i antall nyheter som bare blir oversatt eller modifisert og resirkulert i avisene, og ikke minst i lokalavisenes bruk av høyt utdannete journalister som dekker saker leserne burde kunne dekke selv.
Når det er sagt, ser jeg gjerne at staten og/eller private begynner å støtte gravejournalister. På samme måte som det finnes støtteverdig kunst, litteratur, musikk og ikke minst vitenskap i Norge, bør det finnes støtteverdige gravejournalister.
Dette passer selvfølgelig ikke dagens mediebedrifter, i hvert fall kke på et økonomisk nivå. De vil (selovfølgelig) ikke at noen skal ta penger fra dem og gi dem til konkurrenter. Men direkte morsomt blir det når styreleder Ivar Rusdal i Mediebedriftenes Landsforening i dag sier til Dagens Næringsliv (for øvrig den eneste avisen som konsekvent helst vil gjøre det vanskelig for bloggere å sende trafikk til egne artikler):
“Det bør være mist mulig skjønnsmessige vurderinger når mediestøtten skal fordeles. Jeg får frysninger på ryggen dersom den offentlige debatten skal holdes i live av private journalister med statlig støtte”.
Er det ikke i praksis nettopp det hans medlemmer driver med – å holde den offentlige debatten i live med statlig støtte?
