Hørte nettopp Ingeborg Volan fra Sermo Consulting på NRK Dagsnytt. Hennes hovedbudskap er vel at politikere ikke bare kan glemme at de er politikere når de opptrer i sosiale medier som Twitter og Facebook. Det har vært flere eksempler på politikere som driter seg ut.
Det er vanskelig å forstå at Sermo og Ingeborg mener dette. Politikere er (og bør være) representanter for folket som velger dem og folk flest driter seg ut så det holder (i hvert fall driter jeg meg ut daglig – det er bare å sjekke Twitterfeeden min). Hvem kan rekke opp en hånd og si de ikke sier noe dumt som de angrer på minst én gang hver dag?
Tenk om alle politikere hadde stilt med eget PR-filter hver gang de ytret seg – da hadde jeg ikke regnet dem som politikere, men snarere som partier. Slik jeg ser det er det en styrke dersom en politiker tør være personlig i et sosialt medium – det vekker tillit.
Husk: Twitter og Facebook er ikke talerstoler. De er heller ikke radiointervjuer eller TV-debatter. De er *sosiale* medier. Vi kan ikke snakke med manus over kaffebordet.
Disclaimer: Jeg er gründer/ansatt i et firma som delvis konkurrerer med Sermo.
Comments 13
Hei Gard!
Nå har jeg hørt gjennom innslaget. Her føler jeg at du tar meg til inntekt for noe jeg faktisk ikke har sagt.
For jeg sier jo ikke at de bør eller ikke bør drite seg ut – jeg sier at gjennom sosiale medier får vi et ufiltrert bilde av politikere. På godt eller vondt.
Og så sier jeg at politikeren nok vil bli oppfattet som politiker uansett om han/hun selv mener seg privatperson i publiseringsøyeblikket, og det tror jeg nok stemmer.
Det jeg faktisk sier i innslaget, er at sosiale medier er å regne som offentlig sted, og at mange (også politikere) ikke har tenkt over det.
Det sagt, så ville jeg jo ikke som rådgiver anbefale politikere (eller andre) å gjøre noe på nett som ville skade det generelle budskapet til partiet eller organisasjonen. Ville du?
PS: Det er flere kilder i det innslaget på radio. En av dem sier at politikere ikke bør opptre på denne måten på nett. Det var ikke meg – jeg sier bare at det kan få konsekvenser hvis de tror sosiale medier er private kanaler.
Postet 01 Mar 2010 at ¶Når jeg hørte innslaget tenkte jeg i omtrent samme baner som Gard gjør. Men, i etterkant ser jeg at det mest sannsynlig var viktige biter som ble utelatt og med litt frekk lydklipp ble det slik som Gard skildrer.
Jeg tror det er først og fremst sokkeeksempelet og påkjørt-av-innvandrer-eksempelet som gav dette inntrykket.
Men, til saken: Jeg tror at det skal godt gjøres å fake en genuin tilstedeværelse i sosiale medier over tid for en politiker. Og bare for rekorden: jeg mener at ingen norske rikspolitikere har egentlig knekket koden til sosiale medier enda. Men er det et premiss at politikerne _må_ gi mer av seg selv? I følge innslaget på radioen skulle man nesten tro at du mente at politikerne absolutt _ikke_ burde være personlige i sosiale medier, Ingeborg.
Postet 01 Mar 2010 at ¶Min oppfattelse av innslaget er jo subjektiv, så flott at du presiserer, Ingeborg :-)
Jeg synes vi skal dvele litt over hvorvidt sosiale medier er et offentlig sted. La oss forholde oss til Twitter og Facebook.
Twitter er definitivt et offentlig sted i den betydning at alle kan lese alles Tweets, og at de er søkbare. Likevel er det vel de færreste som forholder seg til Twitter som et offentlig sted i betydningen en offentlig publikasjon, eller en TV-sendt debatt eller en tale. Grunnen til det er nok først og fremst tids- og kontekstaspektet til Twitter: Det gir sjelden mening å lese enkelte tweets i etterhånd (det gir faktisk sjelden mening å lese mange tweets i sanntid heller for den saks skyld).
Jeg tror folks forhold til å lese tweets også må gjøres til en del av mediet. Ingen leser en tweet som de leser et avis- eller blogginnlegg – kanskje med unntak av journalister som skal lage en sak av noe som er tatt ut av en sammenheng.
Facebook er jo en annen skål. For det første er vennegjengen helt annerledes på Face and på Twitter. Dermed blir initmiteten en annen og kanskje fokuset for hva du snakker om bli et annet. For det andre styrer du jo faktisk selv hvem som skal ha tilgang til hva. Det krever også en del mer av politkerne å forstå forskjellen på fan page, group og profil. For meg blir dette et semi-offentlig sted, litt avhengig av hvilke verktøy en politiker bruker.
Har mer på hjertet her – må ta ukemøtet her først :-)
Postet 01 Mar 2010 at ¶Synes poenget ditt om lesernes kontekst på twitter, er veldig riktig Gard.
Ser fram til resten av hjertestoffet:-)
Og btw: sikkerhetskoden for kommentar på denne bloggen er tett på umulig.
Postet 01 Mar 2010 at ¶Det Ingeborg sier er jo at noen politikere ser ut til å tro at sosiale medier er private. Det er det jo ikke.
Jeg synes også det er festlig og bra at politikere er seg selv, til hverdag og fest. Også på sosiale medier.
Politikere skal være på sosiale medier; ved å lytte, delta og være ekte. Vi oppfordrer politikere og andre til å gi av selv i sosiale medier.
Men som rådgiver kan jeg ikke gi råd om at ansatte, politikere eller folk med tillitsverv skal være konstant løse kanoner på dekk. Er det råd dere gir?
For øvrig kan alle høre innslaget her: http://nettradio.nrk.no/default.php?kanal=p1 (søk på nyhetsmorgen og kl 07.03) og gjøre seg opp en mening.
Nokså uenig om skillet mellom Facebook og Twitter. Mange bruker grupper og fan pages, og har journalister som venner. De bruker det som en kanal for meninger. Da må de regne med støy når de sier noe dumt :-)
Postet 01 Mar 2010 at ¶Interessant diskusjon.
Jeg tror en del av oss som bruker twitter til daglig har lett for å overvurdere hvor gyldige/hensiktsmessige de sosiale konvensjonene vi forholder oss til der, er for andre.
Selv om vi liker at folk er personlige og tilsynelatende autentiske, er det ikke sikkert at det er hensiktsmessig for den enkelte.
Det er mye mas om at folk skal gi av seg sjæl, som det heter, men er det gitt at det er en fornuftig strategi, eller tilfredsstiller det bare våre egne grafsebehov?
Jeg synes denne bloggposten: http://www.ninanord.no/2010/02/twitter-drittslenging/ og kommentarene som fulgte setter slike dogma i et interessant perspektiv.
Det var få (om ingen?) som brydde seg om @bharfot sin kommentar når den falt, men plassert i en mobbekontekst, så den straks mer graverende ut.
For politikere eller andre som lever av sitt omdømme, må ta dagbladtesten på alt de gjør offentlig, fordi de vet at alt de gjør potensielt kan havne der.
Helt utenfor kontekst og med null kontroll over leserne.
Postet 01 Mar 2010 at ¶Velger du et liv i offentligheten må du ta hensyn til det enten du er på byen eller på Facebook. Det betyr ikke at du ikke kan være personlig men du må tenke over hvilke konsekvenser adferden din får for deg selv og de rundt deg (familien, arbeidsgiveren, kollegaer etc)
At Facebook er en privat greie mener jeg er tull selv om mange bruker det som en privat boltreplass.
Facebook, blogger og Twitter er verktøy som bør brukes med klokskap på lik linje med andre offentlige arenaer – uavhengig av om du har en kommersiell eller personlig merkevare å ta vare på.
Postet 01 Mar 2010 at ¶Er helt enig i hva Henriette skriver. Sunn fornuft gjelder, samme hva man foretar seg på Internett.
Men likevel har jeg mye mer til overs for en politiker som faktisk tør å være seg selv med dialog på Internett, enn en som er skjuler seg bak en masse politisk svada.
PS! Og ja, sikkerhetskoden til er litt vanskelig – kanskje!
Postet 01 Mar 2010 at ¶Jeg tror folk går litt i fella om de tenker at noe de poster på Twitter blir lest i kontekst. Både Google og Bing indekserer nå ALT som skrives på Twitter, som betyr at noe du twitrer like godt kan dukke opp – ute av kontekst – i neste uke eller neste år.
Nå er ikke det et argument for å la advokaten din se gjennom alt du skriver. Men det er et argument for å tenke deg om en ekstra gang; “hvordan ser dette ut om noen leser BARE dette”.
Enten du nå er politiker eller Hvermannsen…
Postet 01 Mar 2010 at ¶Offentlighet er viktig, men det er også målgrupper. Politikere velger sine budskap i forhold til hvem de ønsker å snakke til, og de burde også bruke de ulike kanalene ut fra det. Når Siv Jensen sier et eller annet invandrerkritisk er det ikke for å overbevise SV’erne om at hun har rett. På samme måte kan det tenkes at politikere i sosiale medier faktisk ikke burde kjøre dagbladettesten på et hvert utsagn fordi målgruppen (altså de som er på twitter i dette høyst avgrensede og hypotetiske eksempelet) vil se utsagnet i riktig kontekst. Denne konteksten er også med å prege hvor oppriktig/genuint politikeren og budskapet er. Jeg sier ikke at politikerne bør si noe som er inkonsekvent eller skurrer med det partiet politikk er, men bare at utsagn som ikke består dagbladettesten nødvendigvis skader i sosiale medier. Fikk twitterleserne til politikeren med de nedsunkne sokkene et mer negativt inntrykk av ham eller partiets hans politikk?
Postet 01 Mar 2010 at ¶Ukemøtet ble i overkant langt, sånn er det når forretningene blomstrer ;-)
Først er det vel på sin plass å protokollføre her at jeg selvfølgelig ikke gir folk råd om at de skal gjøre noe som vil skade deres egne interesser. Når det er sagt synes jeg det er viktig å fortelle folk at det ikke finnes noen mal for hvordan man skal oppføre seg på Twitter og Facebook. Det finnes (som i all annen sosial samkvem) enkle kjøreregler for hva som mer eller mindre risikabelt, og hva som er mer eller mindre populært. Jeg tror det er viktig å prøve og feile her som på alle andre arenaer – ikke minst for politikere. Jeg har mindre tillit til folk som fremstår som perfekte nettopp fordi det ikke er realistisk at noen er perfekt.
Det er vel nettopp fordi mediene er nye, nettopp fordi de er søkbare, sosiale og offentlige og nettopp fordi de er populære at de utfordrer politikerne ekstra, men av de samme grunner er de jo ekstra tilpasset politikere som typer. De er vel knapt noen mennesker i samfunnet (kanskje med unntak av selgere) som har samme forutsetninger for å lykkes i sosiale medier som politikere: De kan dette med snakke om ting som opptar folk på en måte folk skjønner, de er flinke smalltalk og ikke minst klarer de å snakke med folk som har forskjellige bakgrunn og sosialt ståsted.
I et samfunn der vi er vant til at politikerne våre snakker til oss gjennom massemedier er vi plutselig i en situasjon der politikerne kan snakke med oss gjennom sosiale medier. Dette er en gylden mulighet for politikerne – og for oss velgere, men for å benytte denne muligheten må vi snakke mer som om vi traff hverandre på en kafé enn som om vi sitter i et valgdebattstudio. Det innebærer f.eks. at vi snier noe uoverveid, noe direkte, noe dumt, etc, noe som vi fort kan rette opp med f.eks. en smiley dersom det trengs.
Selvfølgelig er jeg enig med dem som sier at sunn fornuft gjelder og at politikere ikke bare kan late som om at ingen hører dem når de oppdaterer statusen sin på Twitter eller Face, spesielt politikere i posisjon må være ekstra påpasselige med å skille mellom hva de gjør for sitt omdømme og hva som evt. kan ha innvirkning på politiske beslutninger og prosesser.
Men omdømmet ditt på i et sosialt medium handler ikke bare om å si noe lurt hele tiden, det handler også om dine egenskaper i smalltalk og det å forholde deg til andre mennesker på deres premisser. De som har møtt kongelige eller kjendiser (vel, ikke alle, da) vet hvor flinke de ofte er til å snakke med deg på en måte som gjør at du synes de både virker interessert i deg og liker deg. Hvordan skal politikere få til dette på nettet om de ikke også tør å være seg selv?
Det virker kanskje radikalt, men i en ikke altfor fjern fremtid vil det kanskje være de politikerne som *ikke* har partybilder av seg selv på Facebook som vil ansees for å være useriøse (eller i det minste unormale). Dessuten – er det egentlig så speielt at en politiker sier noe dumt – det er vel nok av eksempler på at politikere sier noe de blir konfrontert med 4 år senere etter å ha sagt det motsatte.
Postet 01 Mar 2010 at ¶Absolutt ikke dumt at forretningene blomstrer Gard! :-)
Du kommer med mange gode poenger her, absolutt. Og jeg er enig i det meste!
Meningen med dialog på Internett er nettopp Dialog. Og hvordan kan Du som en offentlig person ha en god dialog med publikum uten å tråkke over streken, er nok det største spørsmålet av de alle blant de som vurderer Twitter, Facebook o.l. og er i den offentlige verden.
Jeg skrev selv et blogg innlegg om hvordan et større Norsk selskap faktisk tør å vise ansikt, uansett om det er positivt eller negativt og i bunn og grunn tror jeg at dette faktisk gir mye mer mersalg, om det er varer – stemmer eller andre ting – enn om du faktisk holder kjeft.
Eksempelvis en politiker som er ute med kjeften ofte, på alle plan har ofte en tendens til å vinne mye sympati om han / hun vinkler inn synspunktene sine mot det valgte publikum.
Jeg tror mr Venstre politiker / advokat har fått en hel haug med fans, nettopp pga at han velger å faktisk si hva han vil.
Jeg ser det er mange som gir uttrykk for i sine Twitter profiler at de twitrer personlig osv. for at deres meninger ikke skal bli assosiert med bedriften de jobber i. Er dette korrekt? Skal man være en annen person når man er på jobb?
I så fall vil det samme gjelde offentlige personer også.
Men, sunn fornuft gjelder.
Postet 01 Mar 2010 at ¶@Erik: Jeg tror nok grunnen til at mange presiserer i Twitterbioen at de kvitrer for seg selv og ikke på vegne arbeidsgiver (og lignende) er at de er redd for at noen skal bli forvirret over hva de mener som personer og hva de mener som ansatte, noe som f.eks. er veldig vesentlig dersom du jobber i en meningsbærende bedrift som en avis eller i et rådgivningsmiljø. Det beste er nok å avklare dette med arbeidsgiver dersom du er i tvil.
Postet 01 Mar 2010 at ¶Post a Comment