Startspin.no

Det finnes mange meninger om hvem man skal følge på Twitter, her er mine:

Jeg er høflig – jeg følger de som følger meg

Med mindre de kvalifiserer til min definisjon av spammere (se under), følger jeg folk som følger meg tilbake. Å ikke gjøre det synes jeg stort sett er uhøflig – litt som ikke å si hei tilbake når du møter folk på tur i skogen. De fleste som begår den aktive handlingen det er å følge noen regner vel med at de de følger sjekker ut dem selv tilbake i en viss grad, f.eks. ved å lese bioen og 1-10 tweets. Å gi informasjon om hvem man er og hva man twitrer om i bioen blir dermed også en måte å være høflig på – ikke minst fordi det sparer andre tid – en fin måte å  vise andre respekt på.

Et par unntak:

Ikke-personlige Twitrere som firmaer eller annet følger jeg kun dersom det interesserer meg. Høflighetsregelen gjelder ikke her, dersom et firma følger meg, men som jeg ikke selv har noen interesse av (for eksampel et mobilselskap jeg ikke allerede er kunde i), grenser det til spam, eller uadressert reklame, om du vil. Jeg krever det samme av et selskap som av en person: Les bioen min, evt. Google meg for å finne ut om det er sannsynlig at jeg er persom som kan ha nytte av å vite noe om dem eller følge dem.

Det andre unntaket mitt gjelder anonyme twitrere. En anonym twitrer som følger deg er som om en noen i full forkledning krever at du skal forholde deg til dem som om de ikke var forkledt. Dermed følger jeg nok helst anonyme twitrere som er parodier som for eksempel @tullejens hvor anonymiteten er et godt poeng.

Jeg er nysgjerrig – jeg følger flere enn de som følger meg

Jeg følger helt klart ikke bare de twitrerne jeg synes er “interessante”. Noen føler nok at å følge noen betyr at de må lese alt de skriver, de ser kanskje på Twitter mer som en blogg eller en publikasjon enn et nettsamfunn? Da blir det vanskelig å følge mange. Vi er alle forskjellige, så for noen passer det nok å følge et lite antall folk (for å få med seg alt). For meg blir det ikke interessant å følge få folk. Først når du følger rundt 1000 twitrere blir det litt dynamikk i sjekke innom Twitter hyppig. Da oppdager du dessuten at Twitter får en slags dagsordenfunksjon: Du er garantert å få meg deg store nyheter (jordskjelv etc.) og de viktigste faglige nyheter siden du sannsynligvis følger en relativt stor andel folk med samme interesser som deg selv.

Samtidig blir Twitter fryktelig kjedelig om du ikke åpner for overraskelser. De meste spennende folka i det virkelige livet er ikke alltid de mest spennende folka på Twitter!

Tre typer spammere

De jeg oppfatter som spammere er:

1. Folk som bruker Twitter som en form for distribusjonskanal, som f.eks. @guykawasaki (som har folk ansatt for å twitre for seg!), men også andre som bruker automatiske måter å sende ut lenker og annet på.
2. Folk som åpenbart kun følger meg for å få meg til å klikke på lenken som de tilbyr i bioen (mao. de følger meg egentlig for å skape trafikk til et nettsted). Unntaket her er selvfølgelig de som åpenbart har noe å tilby som er i mitt interessefelt – de skaper ofte verdi ved å gjøre meg oppmerksom på dem.
3. Folk som forsøker å bruke mitt nettverk av følgere til å skape sitt eget, men som kun er der for å pushe et produkt eller porno eller annet kommersielt (gjerne folk som driver med “nettmarkedsføring” som ofte gir seg utslag i at de poster en masse lenker om hvordan man kan bli rik fort). Disse benytter legitimiteten i mitt nettverk (folk som stoler på meg tenker kanskje at de som følger meg er OKay). Mitt nettverk er nemlig ikke bare de jeg følger, men også de som følger meg, selv om dette er et slags ufrivillig nettverk.
4. Sist, men ikke minst: Folk som åpenbart ikke har noen grunn til å følge meg, f.eks. amerikanere med 10-tusenvis av følgere som helt klart ikke kan norsk. Eller alle som helt klart ikke kan norsk og som åpenbart ikke har tatt bryet med å lese at jeg i min bio klart ber folk om å følge @startupromantic dersom de snakker engelsk (og ikke norsk), og ellers ikke oppdager at jeg kun twitrer på norsk fra @gard_jenssen.

De jeg liker minst blant spammerne bruker jeg “block and report” på – det er stort sett pornopromo eller budskap som ofte er de samme som i spam via epost. De jeg liker nest minst bruker jeg “block” på. De andre legger jeg til i min liste kalt “spammers”. Det funker faktisk veldig bra; en stor del av disse ser ut til å oppdage at jeg har listet dem som spammere og avfølger meg etter noen dager. Denne metoden kan anbefales.

Det er ikke – og bør ikke være – regler som gjelder alle for hvem du skal følge på Twitter. Jeg har full respekt for dem som har andre regler for seg selv eller som har en annen forståelse av mediet. Men når det er sagt, koster det lite å følge noen tilbake, og det er et tegn på interesse og åpenhet.

Noen synes nok kanskje det er en slags status i å bli fulgt av mange fler enn den selv følger – jeg synes det heller vitner om mangel på tworståelse :-)

Tar gjerne feedback i form av kommentarer!