Med fare for å at Startspin snart må kjøre en runde med selvransakende diskusjoner med sine lesere om hvorvidt vi driver kampanjeblogging må vi likevel følge opp Tora-og-Emil-og-Aftenposten-forside-saken (se de siste dagers bloggposter).
Først ga vi ris – noe vi tydeligvis ikke har vært alene om – så ga vi ros – noe jeg lurer på om vi har vært alene om. Og, som sportssjef i Aftenposten Martin Gray var så vennlig henlede vår oppmerksomhet på, har Afttenposten tatt et stort skritt inn i en selvransakende og dialoginitiert journalistikk ved å bruke først en halv side på lesernes kritikk av forsiden lørdag på sportssidene, og dernest over en halv side på nyhetsplass i dagens avis. Nesten litt mye av det gode, i hvert fall plassmessig, spør du meg.
Hva leser så av disse to artiklene? Jo, lørdagens sak (ført i pennen av sportssjefen) forteller om lesernes sterke reaksjoner via e-post, Twitter, etc. Én leser (?) siteres. Fire lesere anonymiseres (hvorfor, ville de ikke stå fram med navn i kritikk av avisen?). Vi får forklaringen fra nyhetsredaktør Ole Erik Almlid (formodentlig den som tok beslutningen om forsidevalg) som i og for seg beklager og viser til at Emil var den ferskeste gullvinneren og defor ble det ham på forsiden. Interessant informasjon er det også at avisen først laget mer enn 100.000 eksemnplarer av avisen med Tora på forsiden, deretter resten med Emil. Det støtter uttalelsen fra Almlid. Han avviser at det lå noen form for kjønnsdiskrimering til grunn for avgjørelsen. Det hadde jo tatt seg ut om han ikke hadde avvist det :-)
Dagens sak over samme tema er til gjengjeld interessant og ikke rent lite provoserende. Avisen har invitert en psykologiprofessor som forstår leserne. Vi reagerer på urettferdighet, sier professoren (som forstår leserne). Hmm. I tillegg til professoren, intervjues Tore Berger, kommunikasjonssjef Ingeborg Grimsmo hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (som forstår leserne), sosiolog Hedvig Skontoft Johannessen (som forstår leserne), Elisabeth Eide (som faktisk snakker om redaksjonen!) ved det som tideligere var Journalisthøyskolen og Ingebrigt Steen Jensen (som forstår leserne, for anledningen representert av den norske folkesjelen).
Hovedvinkling og -fokus må kunne sies å være lesernes reaksjoner, og ikke Aftenpostens eventuelle interne problemer, om de nå består i at de har redakører som utøver dårlig skjønn eller om de har et sportsredaksjonelt miljø som kanskje har et markant drag av mannsjåvinisme over seg. Dette handler om en avis som fortsatt ikke helt har forstått sine lesere. Følgelig må leserne undersøkes av psykolog og en tverrfaglig komité av eksperter.
Til sammen minner Aftenposten i de to artiklene om en politiker som har gjort noe galt: Hvis alt gjøres riktig legger man seg flat, tar kritikk, men baker på en eller annen måte inn at feilen var en tilfeldighet. Selv om velgerne skjønner at som oftest brenner det ett eller annet sted om man ser røyk. I denne saken gjør altså maktutøveren Aftenposten det samme: Den innrømmer feil, slår fast at det var et tilfeldig utslag av dårlig skjønn og flytter fokus over på leserne, et fokus som kanskje må forstås som et klossete forsøk på kommunikasjon med oss: Avisen erkjenner at vi finnes og gjør saken til en sak om oss i stedet for om seg selv. Snedig? Det synes ikke vi.
Vi synes det virker som om det ikke var tilfeldig at den samme avisen ga spalteplass til en journalist som kalte oss gnagere er samme uken. Kanskje var ikke den saken heller var et uheldig tilfelle av dårlig skjønn, men toppen av et isfjell som egentlig er et elfenbenstårn?
Post a Comment